Hender det at du er redd for noen i ditt eget hjem? Hender det at du selv blir så sint at du får lyst til å slå, eller gjøre og si ting som du vet ikke er greit? På familievernkontoret kan du snakke med noen om dette.

Familievernkontoret tilbyr samtaler til par og familier, og til familier der foreldre ikke lengre bor sammen. Terapeutene ved familievernkontoret har erfaring med å snakke med mennesker om vold og krenkelser. Noen ganger handler det om at vi i fellesskap kan finne måter å være sammen på uten vold og krenkelser. Andre ganger handler det om å gi råd og veiledning, og om å etablere kontakt med andre tjenester.

Hva er vold?

Mange av oss er ikke klar over at det vi opplever eller utsetter andre for kan kalles vold. Med vold mener vi:

Fysisk vold

En handling som er rettet mot en annen person, som skader, smerter, skremmer eller krenker. Å holde noen igjen, dytte, riste, klype, slå og sparke, lugge, f.eks.

Seksuell vold

Seksuell trakassering og krenkelse via press til seksualitet. Tvang til å utføre seksuelle handlinger en ikke ønsker, tvang til å ha sex med andre personer. Tvang til å se pornografi. Voldtekt.

Materiell vold

Slå i stykker et møbel, slå i dører el vegger, knuse og ødelegge gjenstander, rive i stykker klær, kaste ting.

Psykisk vold

Skremmende, truende utsagn. Degraderende og ydmykende atferd er all type atferd som er ment å såre eller krenke en annen person psykisk. Kalle en person noe som er dårlig eller uverdig, f.eks. «hore», «fitte», «du er stygg», «ingen liker deg». Sette den andre i et dårlig lys, f.eks. gjøre den andre til latter når andre er tilstede.

Emosjonell vold

Handlinger som får den andre til å føle seg liten, uviktig, verdiløs eller ubeskyttet. Avvisning, ignorering, ikke bry seg om når noen er syk, ikke støtte når noen er redd eller har det vondt.

Latent vold

Vold som virker bare i kraft av sin mulighet. Hvis det har forekommet vold vil risikoen for ny vold kunne styre alt en gjør og foretar seg. F.eks. prøve å blidgjøre den som utøver vold, roe ned barna så de ikke irriterer eller provoserer den som utøver.

Definisjon av vold hentet fra Stiftelsen Alternativ til Vold.

Hvis du etter å ha lest dette tenker at dere kunne ha nytte av et tilbud hos oss, kan du ta kontakt med oss.

Alternativ til Vold har i snart 30 år gitt tilbud om behandling til mennesker som utøver vold i nære relasjoner. De tilbyr behandling til alle medlemmer av familien; både utøvere av vold, voldsutsatte voksne og barn, og ungdommer med volds- og aggresjonsproblemer.

Les mer om Alternativ til Vold her.

Krisesenteret er et akutt, midlertidig botilbud til kvinner, menn og deres barn som er blitt utsatt for vold i nære relasjoner. Dersom du av sikkerhetsmessige årsaker trenger beskyttelse, kan du bo på krisesenteret i en kortere periode. Lengden på oppholdet vil avhenge av den situasjonen du er i. De har en bolig for kvinner og en bolig for menn.

Krisesenteret tilbyr også dagsamtaler til kvinner eller menn som er blitt eller blir utsatt for vold, men som ikke bor på krisesenteret. Du kan få råd og veiledning og noen å prate med. De som jobber der har erfaring med å jobbe med mennesker, og god kjennskap til andre kulturer.

Les mer om Krisesenteret her.

TVERS er et tilbud om psykologisk behandling til familier hvor barn eller ungdom har begått seksuelle overgrep og/eller har vist andre former for bekymringsfull seksuell atferd. Behandlingen tar utgangspunkt i familien.

Teamet er satt sammen av terapeuter fra familievernkontoret, psykisk helsevern for barn og unge (Abup) og psykisk helsevern for voksne (DPS). Teamet er satt sammen slik fordi seksuelle krenkelser er hendelser som berører hele familien. Alle kan få hjelp, både barn/ungdom og voksne/familie. Behandling i Tvers skjer alltid i samarbeid med barneverntjenesten.

Tvers er et spesialisert tilbud. Det betyr at det er et fast team som har opparbeidet seg god kompetanse på dette området. Tilbudet kan ofte startes ganske fort, og det er gratis og frivillig.
Det er barneverntjenesten som henviser til Tvers. Henvisningen sendes til Abup, som har ansvar for organisering av Tvers-teamet. For å få et tilbud fra Tvers, er det en forutsetning at familien samtykker til åpen dialog mellom barneverntjenesten og Tvers. Når saken avsluttes i Tvers, sendes en rapport (epikrise) som oppsummerer samarbeidet i saken, til barneverntjenesten. Som regel varer et behandlingsforløp i Tvers mellom seks og 18 måneder. Behandlingen tilpasses den enkelte familie. I de fleste saker arbeides det blant annet med følgende:

Kartlegging

I de første møtene handler det om å få en felles forståelse av hva som har skjedd, hvordan familiesituasjonen er og hvordan hverdagslivet fungerer. I tillegg til samtaler med barn/ungdom, foreldre og barneverntjenesten, bruker vi noen ganger spørreskjemaer og andre kartleggingsverktøy. Til sammen danner dette et utgangspunkt for en felles plan for hva vi sammen skal arbeide med i den videre behandlingen.

Sentrale temaer:

  • Hva er konsekvensene av det som har skjedd?
  • Hva skal til for fremme trygghet hos alle som er berørte?
  • Hvordan kan den som har krenket bli bedre kjent med seg selv?
  • Hvordan kan den som har krenket øke sin forståelse av andre sine signaler og behov?
  • Har den som har krenket, selv opplevd krenkelser?
  • Hva må til for å unngå å videreføre krenkelser?

Veien videre

I Tvers er det alltid et mål at den som har begått overgrep skal kunne ta ansvar for sine handlinger. Det innebærer å ta ansvar for det en selv har utsatt andre for, og å ta ansvar for at man selv i fremtiden opptrer på måter som fremmer trygghet og respekt.

Ofte er spørsmål knyttet til fremtidig kontakt mellom dem som er berørte av seksuelle overgrep og krenkelser vanskelig å finne ut av. Der det er mulig og forsvarlig, bistår Tvers med å etablere og gjennomføre gjenopprettende prosesser.

Finn ut mer om Tvers her.