Redd i eget hjem
Hender det at du er redd for noen i ditt eget hjem? Hender det at du selv blir så sint at du får lyst til å slå, eller gjøre og si ting som du vet ikke er greit? På familievernkontoret kan du snakke med noen om dette.
For å unngå vold og krenkelser er det viktig å håndtere og regulere egne følelser, ikke minst sinne. Det finnes mange gode verktøy som kan være til hjelp for å håndtere sinne. Ett verktøy vi kan anbefale er: https://www.littsint.no/
Hva er vold?
Mange av oss er ikke klar over at det vi opplever eller utsetter andre for kan kalles vold. Med vold mener vi:Fysisk vold
En handling som er rettet mot en annen person, som skader, smerter, skremmer eller krenker. Å holde noen igjen, dytte, riste, klype, slå og sparke, lugge, f.eks.Seksuell vold
Seksuell trakassering og krenkelse via press til seksualitet. Tvang til å utføre seksuelle handlinger en ikke ønsker, tvang til å ha sex med andre personer. Tvang til å se pornografi. Voldtekt.Materiell vold
Slå i stykker et møbel, slå i dører el vegger, knuse og ødelegge gjenstander, rive i stykker klær, kaste ting.Psykisk vold
Skremmende, truende utsagn. Degraderende og ydmykende atferd er all type atferd som er ment å såre eller krenke en annen person psykisk. Kalle en person noe som er dårlig eller uverdig, f.eks. «hore», «fitte», «du er stygg», «ingen liker deg». Sette den andre i et dårlig lys, f.eks. gjøre den andre til latter når andre er tilstede.Emosjonell vold
Handlinger som får den andre til å føle seg liten, uviktig, verdiløs eller ubeskyttet. Avvisning, ignorering, ikke bry seg om når noen er syk, ikke støtte når noen er redd eller har det vondt.Latent vold
Vold som virker bare i kraft av sin mulighet. Hvis det har forekommet vold vil risikoen for ny vold kunne styre alt en gjør og foretar seg. F.eks. prøve å blidgjøre den som utøver vold, roe ned barna så de ikke irriterer eller provoserer den som utøver. Definisjon av vold hentet fra Stiftelsen Alternativ til Vold. Hvis du etter å ha lest dette tenker at dere kunne ha nytte av et tilbud hos oss, kan du ta kontakt med oss.Les mer om Alternativ til Vold her.
Krisesenteret tilbyr også dagsamtaler til kvinner eller menn som er blitt eller blir utsatt for vold, men som ikke bor på krisesenteret. Du kan få råd og veiledning og noen å prate med. De som jobber der har erfaring med å jobbe med mennesker, og god kjennskap til andre kulturer.
Les mer om Krisesenteret her.
Teamet er satt sammen av terapeuter fra familievernkontoret, psykisk helsevern for barn og unge (Abup) og psykisk helsevern for voksne (DPS). Teamet er satt sammen slik fordi seksuelle krenkelser er hendelser som berører hele familien. Alle kan få hjelp, både barn/ungdom og voksne/familie. Behandling i Tvers skjer alltid i samarbeid med barneverntjenesten.
Tvers er et spesialisert tilbud. Det betyr at det er et fast team som har opparbeidet seg god kompetanse på dette området. Tilbudet kan ofte startes ganske fort, og det er gratis og frivillig. Det er barneverntjenesten som henviser til Tvers. Henvisningen sendes til Abup, som har ansvar for organisering av Tvers-teamet. For å få et tilbud fra Tvers, er det en forutsetning at familien samtykker til åpen dialog mellom barneverntjenesten og Tvers. Når saken avsluttes i Tvers, sendes en rapport (epikrise) som oppsummerer samarbeidet i saken, til barneverntjenesten. Som regel varer et behandlingsforløp i Tvers mellom seks og 18 måneder. Behandlingen tilpasses den enkelte familie. I de fleste saker arbeides det blant annet med følgende:
Kartlegging
I de første møtene handler det om å få en felles forståelse av hva som har skjedd, hvordan familiesituasjonen er og hvordan hverdagslivet fungerer. I tillegg til samtaler med barn/ungdom, foreldre og barneverntjenesten, bruker vi noen ganger spørreskjemaer og andre kartleggingsverktøy. Til sammen danner dette et utgangspunkt for en felles plan for hva vi sammen skal arbeide med i den videre behandlingen.Sentrale temaer:
- Hva er konsekvensene av det som har skjedd?
- Hva skal til for fremme trygghet hos alle som er berørte?
- Hvordan kan den som har krenket bli bedre kjent med seg selv?
- Hvordan kan den som har krenket øke sin forståelse av andre sine signaler og behov?
- Har den som har krenket, selv opplevd krenkelser?
- Hva må til for å unngå å videreføre krenkelser?
Veien videre
I Tvers er det alltid et mål at den som har begått overgrep skal kunne ta ansvar for sine handlinger. Det innebærer å ta ansvar for det en selv har utsatt andre for, og å ta ansvar for at man selv i fremtiden opptrer på måter som fremmer trygghet og respekt.Ofte er spørsmål knyttet til fremtidig kontakt mellom dem som er berørte av seksuelle overgrep og krenkelser vanskelig å finne ut av. Der det er mulig og forsvarlig, bistår Tvers med å etablere og gjennomføre gjenopprettende prosesser.
Finn ut mer om Tvers her.
Familievernkontoret i Arendal har grupper for kvinner som er berørt av vold. Tilbudet er spesielt rettet mot kvinner som har brutt ut av et voldelig forhold. Mange kvinner som har brutt ut av et voldelig forhold opplever at livet er vel så utfordrende etter bruddet som før bruddet. Gruppa gir mulighet til å være en del av et felleskap med andre kvinner som har liknende erfaringer.
Kvinnene møter til 8 samlinger. Temaene for samlingene er: normale reaksjoner, håndtering av reaksjoner, foreldresamarbeid, nettverk og støtte og styrking av egen “stemme”, samt egne tema som kvinnene selv bringer inn. Gruppen ledes av to terapeuter ved kontoret. I forkant av gruppesamlingene vil du bli invitert til en samtale. Dersom dette er aktuelt for deg, ta kontakt med familievernkontoret på tlf: 37005780.
Ta
Kontakt
Ønsker du at vi skal ta kontakt, kan du benytte skjemaet nedenfor.