Familie i nytt land

Å etablere seg i et nytt land kan både være spennende og utfordrende for en familie. På familievernkontoret kan par, enkeltindivider og hele familien komme for å snakke om det å leve sammen. Familievernkontoret ønsker å være et tilbud for alle.

Barn, ungdom og voksne kan ha ulike opplevelser av møter med en ny kultur. Noen ganger kan den nye situasjonen gjøre kommunikasjonen vanskelig for partnere, foreldre og mellom foreldre og barn. På familievernkontoret kan en sammen med en terapeut snakke sammen om disse utfordringene. Ved behov for tolk sørger vi for dette, hovedsakelig gjennom telefontolktjeneste.

Aktuelle tema i samtale hos oss kan være

  • Kommunikasjon
  • Kultur- og verdiforskjeller
  • Seksualitet, utroskap
  • Krangling, sinne, vold
  • Pengebruk, husarbeid
  • Ansvar for barna
  • Barneoppdragelse
  • Bekymring for barn
  • Problemer i storfamilien

I noen parforhold kommer en fra ulike kulturer. Disse kulturelle forskjellene kan være berikende og de kan være utfordrende. Også i en familie kan en ha kulturforskjeller, barn kan være vokst opp i Norge mens foreldrene er vokst opp i en annen kultur. Det å finne gode måter å leve sammen på, med ulike kulturer i parforholdet eller i familien, kan også være tema i samtale hos oss.

Familievernkontoret på Arendal Voksenopplæring (AVO)

Siden høsten 2016 har familievernkontoret hatt utekontor på AVO. Hver torsdag fra 11:30-13:00 er det mulig å bestille en konsultasjon på voksenopplæringen. Hvis du er usikker på om familievernkontoret er det rette tilbudet for deg og din familie, kan en slik konsultasjon være et godt alternativ for å avklare dette. Konsultasjoner kan bestilles gjennom lærer, i resepsjonen eller på biblioteket.


Samarbeid om barn

Etter et samlivsbrudd skal foreldre være mamma og pappa i to hjem. Det kan være utfordrende, særlig hvis bruddet har vært smertefullt for de voksne. Avtalen om bosted og samvær kan se enkel ut på papiret, men være vanskeligere å praktisere. Kanskje har den ene parten godtatt mer enn en kan stå inne for. Og kanskje vil ikke barna være med på avtalen. Ofte er det behov for endringer når det kommer nye partnere inn i bildet. En avtale som passet da barna var små, passer kanskje ikke når de blir større.

Det er også utfordrende å samarbeide når foreldre ikke er på talefot og er uenige om økonomi, flytting eller barneoppdragelse. Om det er mistanke om vold, rus eller annen omsorgssvikt er det vanskelig å få til et godt foreldresamarbeid.

Foreldre kan bestille time for å få hjelp til å finne ut av et samarbeid som har kjørt seg fast og få noen innspill som kan løse opp i flokene. Dette er et frivillig tilbud som begge foreldre må være enige om å benytte seg av. Barn kan også delta i slike samtaler, slik at de får mulighet til å fortelle hvordan de opplever situasjonen og hvordan de skulle ønske at det kunne være.

Barns behov etter et brudd

Barn som har opplevd foreldres samlivsbrudd har gitt sine foreldre og oss noen råd:

  • Snakk med meg. Forbered meg på endringer og forklar meg hva som skjer.
  • Samarbeid med hverandre om å finne gode og praktiske løsninger for meg.
  • Ikke dra meg inn i konfliktene deres. Fortell meg fine ting om hverandre, ikke dårlige.
  • Forstå at jeg har behov for å ha kontakt med dere begge.
  • Hør hva jeg har å si om hvor jeg vil bo og hva slags samvær jeg vil ha, men tving meg ikke til å gjøre valg mellom dere.
  • Bo i nærheten av hverandre.
  • La meg slippe for mange forandringer på en gang.
  • Vis fleksibilitet. La mine behov komme først.
  • Spør meg direkte om noe er ugreit hos mamma og pappa og la meg få slippe samvær når noen drikker for mye eller skremmer meg på andre måter.

Barn ut av foreldrekonflikten

Noen ganger er konfliktene mellom foreldre etter samlivsbrudd så fastlåste, at samtaler på familievernkontoret ikke er tilstrekkelig hjelp for å løse opp i flokene.

«Barn ut av foreldrekonflikten» er et gruppetilbud ved Familievernkontoret i Vest-Agder, avdeling Kristiansand. Tilbudet retter seg mot familier, hvor foreldre og barn lever med store, vedvarende konflikter etter foreldrenes samlivsbrudd. Modellen gruppetilbudet bygger på er utviklet i Nederland og har vist gode resultater.

Gruppetilbudet drives i samarbeid mellom familievernkontoret i Vest -Agder  og Avdeling for Barn og Unges Psykiske helse (ABUP) ved Sørlandet sykehus HF, avdeling Kristiansand. Andre viktige samarbeidspartnere er barnevern og tingrett.

Målsettingen med tilbudet er å minske foreldrekonflikten slik at barna kan oppleve et samarbeidsklima mellom foreldrene som gir utviklingsstøtte og trygghet. Det er også et mål at barna skal få hjelp til å sette ord på og formidle sine erfaringer til hverandre og til sine foreldre, og at foreldrene skal få hjelp til å lytte til barnas fortellinger.

Tilbudet innebærer 8 samlinger på familievernkontoret, fordelt over 2-3 måneder. Samlingene starter med at foreldre, barn og terapeuter møtes og spiser sammen, før foreldrene møter i en gruppe og barna i en annen gruppe.

Gruppa for foreldre blir ledet av to erfarne familieterapeuter fra familievernkontoret, og gruppa for barn blir ledet av to erfarne terapeuter fra ABUP.

For mer informasjon om tilbudet, ta kontakt med Familievernkontoret i Vest -Agder, på telefon: 38104310

Lenker


Barn ut av foreldrekonflikten

Noen ganger er konfliktene mellom foreldre etter samlivsbrudd så fastlåste, at samtaler på familievernkontoret ikke er tilstrekkelig hjelp for å løse opp i flokene.

«Barn ut av foreldrekonflikten» er et gruppetilbud ved Familievernkontoret i Kristiansand. Tilbudet retter seg mot familier, hvor foreldre og barn lever med store, vedvarende konflikter etter foreldrenes samlivsbrudd. Modellen gruppetilbudet bygger på er utviklet i Nederland og har vist gode resultater.

Gruppetilbudet drives av Familievernkontoret i Kristiansand og Avdeling for Barn og Unges Psykiske helse (ABUP) ved Sørlandet sykehus HF, avdeling Kristiansand. Andre viktige samarbeidspartnere er barnevern og tingrett.

Målsettingen med tilbudet er å minske foreldrekonflikten slik at barna kan oppleve et samarbeidsklima mellom foreldrene som gir utviklingsstøtte og trygghet.
Det er også et mål at barna skal få hjelp til å sette ord på og formidle sine erfaringer til hverandre og til sine foreldre, og at foreldrene skal få hjelp til å lytte til barnas fortellinger.

Tilbudet innebærer 8 samlinger på familievernkontoret, fordelt over 2-3 måneder. Samlingene starter med at foreldre, barn og terapeuter møtes og spiser sammen, før foreldrene møter i en gruppe og barna i en annen gruppe.

Gruppa for foreldre blir ledet av to erfarne familieterapeuter fra familievernkontoret, og gruppa for barn blir ledet av to erfarne terapeuter fra ABUP.

For mer informasjon om tilbudet, ta kontakt med Familievernkontoret i Vest-Agder, avdeling Kristiansand på tlf: 38104310

Brosjyrer

Lenker


Redd i eget hjem

Hender det at du er redd for noen i ditt eget hjem? Hender det at du selv blir så sint at du får lyst til å slå, eller gjøre og si ting som du vet ikke er greit? På familievernkontoret kan du snakke med noen om dette.

Familievernkontoret tilbyr samtaler til par og familier, og til familier der foreldre ikke lengre bor sammen. Terapeutene ved familievernkontoret har erfaring med å snakke med mennesker om vold og krenkelser. Noen ganger handler det om at vi i fellesskap kan finne måter å være sammen på uten vold og krenkelser. Andre ganger handler det om å gi råd og veiledning, og om å etablere kontakt med andre tjenester.

For å unngå vold og krenkelser er det viktig å håndtere og regulere egne følelser, ikke minst sinne. Det finnes mange gode verktøy som kan være til hjelp for å håndtere sinne. Ett verktøy vi kan anbefale er: https://www.littsint.no/

Hva er vold?

Mange av oss er ikke klar over at det vi opplever eller utsetter andre for kan kalles vold. Med vold mener vi:

Fysisk vold

En handling som er rettet mot en annen person, som skader, smerter, skremmer eller krenker. Å holde noen igjen, dytte, riste, klype, slå og sparke, lugge, f.eks.

Seksuell vold

Seksuell trakassering og krenkelse via press til seksualitet. Tvang til å utføre seksuelle handlinger en ikke ønsker, tvang til å ha sex med andre personer. Tvang til å se pornografi. Voldtekt.

Materiell vold

Slå i stykker et møbel, slå i dører el vegger, knuse og ødelegge gjenstander, rive i stykker klær, kaste ting.

Psykisk vold

Skremmende, truende utsagn. Degraderende og ydmykende atferd er all type atferd som er ment å såre eller krenke en annen person psykisk. Kalle en person noe som er dårlig eller uverdig, f.eks. «hore», «fitte», «du er stygg», «ingen liker deg». Sette den andre i et dårlig lys, f.eks. gjøre den andre til latter når andre er tilstede.

Emosjonell vold

Handlinger som får den andre til å føle seg liten, uviktig, verdiløs eller ubeskyttet. Avvisning, ignorering, ikke bry seg om når noen er syk, ikke støtte når noen er redd eller har det vondt.

Latent vold

Vold som virker bare i kraft av sin mulighet. Hvis det har forekommet vold vil risikoen for ny vold kunne styre alt en gjør og foretar seg. F.eks. prøve å blidgjøre den som utøver vold, roe ned barna så de ikke irriterer eller provoserer den som utøver.

Definisjon av vold hentet fra Stiftelsen Alternativ til Vold.

Hvis du etter å ha lest dette tenker at dere kunne ha nytte av et tilbud hos oss, kan du ta kontakt med oss.

Alternativ til Vold har i snart 30 år gitt tilbud om behandling til mennesker som utøver vold i nære relasjoner. De tilbyr behandling til alle medlemmer av familien; både utøvere av vold, voldsutsatte voksne og barn, og ungdommer med volds- og aggresjonsproblemer.

Les mer om Alternativ til Vold her.

Krisesenteret er et akutt, midlertidig botilbud til kvinner, menn og deres barn som er blitt utsatt for vold i nære relasjoner. Dersom du av sikkerhetsmessige årsaker trenger beskyttelse, kan du bo på krisesenteret i en kortere periode. Lengden på oppholdet vil avhenge av den situasjonen du er i. De har en bolig for kvinner og en bolig for menn.

Krisesenteret tilbyr også dagsamtaler til kvinner eller menn som er blitt eller blir utsatt for vold, men som ikke bor på krisesenteret. Du kan få råd og veiledning og noen å prate med. De som jobber der har erfaring med å jobbe med mennesker, og god kjennskap til andre kulturer.

Les mer om Krisesenteret her.

TVERS er et tilbud om psykologisk behandling til familier hvor barn eller ungdom har begått seksuelle overgrep og/eller har vist andre former for bekymringsfull seksuell atferd. Behandlingen tar utgangspunkt i familien.

Teamet er satt sammen av terapeuter fra familievernkontoret, psykisk helsevern for barn og unge (Abup) og psykisk helsevern for voksne (DPS). Teamet er satt sammen slik fordi seksuelle krenkelser er hendelser som berører hele familien. Alle kan få hjelp, både barn/ungdom og voksne/familie. Behandling i Tvers skjer alltid i samarbeid med barneverntjenesten.

Tvers er et spesialisert tilbud. Det betyr at det er et fast team som har opparbeidet seg god kompetanse på dette området. Tilbudet kan ofte startes ganske fort, og det er gratis og frivillig.
Det er barneverntjenesten som henviser til Tvers. Henvisningen sendes til Abup, som har ansvar for organisering av Tvers-teamet. For å få et tilbud fra Tvers, er det en forutsetning at familien samtykker til åpen dialog mellom barneverntjenesten og Tvers. Når saken avsluttes i Tvers, sendes en rapport (epikrise) som oppsummerer samarbeidet i saken, til barneverntjenesten. Som regel varer et behandlingsforløp i Tvers mellom seks og 18 måneder. Behandlingen tilpasses den enkelte familie. I de fleste saker arbeides det blant annet med følgende:

Kartlegging

I de første møtene handler det om å få en felles forståelse av hva som har skjedd, hvordan familiesituasjonen er og hvordan hverdagslivet fungerer. I tillegg til samtaler med barn/ungdom, foreldre og barneverntjenesten, bruker vi noen ganger spørreskjemaer og andre kartleggingsverktøy. Til sammen danner dette et utgangspunkt for en felles plan for hva vi sammen skal arbeide med i den videre behandlingen.

Sentrale temaer:

  • Hva er konsekvensene av det som har skjedd?
  • Hva skal til for fremme trygghet hos alle som er berørte?
  • Hvordan kan den som har krenket bli bedre kjent med seg selv?
  • Hvordan kan den som har krenket øke sin forståelse av andre sine signaler og behov?
  • Har den som har krenket, selv opplevd krenkelser?
  • Hva må til for å unngå å videreføre krenkelser?

Veien videre

I Tvers er det alltid et mål at den som har begått overgrep skal kunne ta ansvar for sine handlinger. Det innebærer å ta ansvar for det en selv har utsatt andre for, og å ta ansvar for at man selv i fremtiden opptrer på måter som fremmer trygghet og respekt.

Ofte er spørsmål knyttet til fremtidig kontakt mellom dem som er berørte av seksuelle overgrep og krenkelser vanskelig å finne ut av. Der det er mulig og forsvarlig, bistår Tvers med å etablere og gjennomføre gjenopprettende prosesser.

Finn ut mer om Tvers her.


Foreldreveiledningskurs

Av og til kan det være krevende å være foreldre. Tida strekker ikke til, ungene vil ikke høre, både barn og foreldre strever. Det kan være vanskelig å orientere seg i mylderet av råd og tips på sosiale medier. Kanskje kan et foreldreveiledningskurs på familievernkontoret være til hjelp.

ICDP-kurs

Kurset er basert på foreldreveiledningsprogrammet ICDP (International child development program), som har som mål å styrke foreldrenes omsorgskompetanse gjennom undervisning i godt samspill mellom foreldre og barn.

Programmet tar for seg 8 tema for godt samspill.

  • Vis positive følelser. Vis at du er glad i ungdommen din.
  • Juster deg til ungdommen din og grip mulighetene.
  • Snakk med ungdommen din om ting hun/han er opptatt av og prøv å få kontakt med hverandre.
  • Gi oppmuntring og ros for det ungdommen får til, og vis anerkjennelse for den han/hun «er».
  • Felles oppmerksomhet. Felles opplevelse.
  • Gi mening til felles opplevelse ved å snakke om det dere ser, og ved å vise følelser og engasjement.
  • Utvid ungdommens perspektiv og forståelse.
  • Hjelp ungdommen din til å klare utfordringer og til å regulere seg selv. Sett grenser på en positiv måte.

Kurset går over 6 ganger og varer i 2 timer hver gang. Gjennom korte forelesningsøkter og samtaler rundt bordet får deltakerne innspill på rollen som forelder. Deltakerne får mulighet til å være mottaker for andres tilbakemeldinger, samtidig som de også kan være en ressurs for de andre.

Brosjyren for kurset finner du her: ICDP-brosjyre vår 2020

PS: På grunn av koronasituasjonen er det usikkert når neste kurs vil være.

Kurs for foreldre til barn med spesielle behov

«Hva med oss» og «Hva med meg» er et landsomfattende kurs for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne, alvorlig eller kronisk sykdom. «Hva med oss» ble opprinnelig utviklet ved familieavdelingen på Modum Bad. I samarbeid med Barne, Ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), er dette videreutviklet slik at det nå også tilbys kurs for aleneforeldre.

Samlivskurs og kurs for aleneforeldre

Er dere slitne og kan trenge et avbrekk i en krevende hverdag? Er parforholdet blitt salderingsposten? Savner du å møte andre i en lignende situasjon?

Kursene er aktuelle for dere som er foreldre til barn med alvorlig eller kronisk sykdom, har nedsatt funksjonsevne fysisk eller psykisk eller har utfordringer knyttet til atferd eller sosial fungering , for eksempel diagnoser som ADHD eller Asperger.

Kursene starter opp tidlig fredag kveld og avsluttes søndag ettermiddag. Kursene ledes av erfarne fagpersoner.

Parkursene

Parkursene tar opp følgende tema:

  • Vårt behov for kontakt og tilknytning i parforholdet.
  • Følelser og kommunikasjon
  • Livet med et spesielt barn
  • Å være nær hverandre
  • Reparasjoner i parforholdet.
  • Tid og rom for alle i familien.
  • Dele glede, mening og håp.

Aleneforeldrekursene

Aleneforeldrekursene tar opp følgende tema:

  • Sånn er livet – en beretning fra hver deltager.
  • Kommunikasjon som nøkkel til samarbeid og forståelse.
  • Familie og nettverk
  • Følelser er fakta: om de sammensatte følelsene og betydningen av å dele de med andre.
  • Energi glede og pågangsmot – hvordan få nok pusterom til seg selv, og overskudd nok til barn?

Oppfølgingskursene

Oppfølgingskursene er en videreføring av parkurset.

Praktisk info

  • Maks. 10 par på parkurs
  • Egenandel kr. 1000,- pr. par.
  • Maks. 15 personer på aleneforeldrekurs
  • Egenandel kr. 500,- per deltaker
  • Egenandel inkluderer opphold og kursavgift.
  • Avlastning må ordnes selv.

Kontakt oss for informasjon om kursene og påmelding.

Du finner skjema for elektronisk påmelding under hvert kurs her.


Barn i samtale

Hva med meg, tenker du kanskje, når du får vite at foreldrene dine ikke lenger skal bo sammen. Hvor skal jeg bo? Alt det kan vi snakke sammen om. Du, mamma, pappa og mekleren. Mekleren skal hjelpe til med å finne ut hva som kan bli bra for dere. Selv om det er mamma og pappa som bestemmer, er din mening viktig.

BIM – Barn i mekling

Alle som begjærer mekling får tilbud om å ta med barna til første meklingstime. Dette gjelder både ved bruddmekling og når skilte foreldre er uenige om ordningen for barna og må få dette avgjort i retten dersom de ikke blir enige i mekling.

Tilbudet gjelder barn mellom 5 og 16 år. Begge foreldre må samtykke til at barn blir med til mekling. Eldre hjemmeboende søsken kan være med om de selv ønsker det. Barna får snakke med mekler alene.

Temaer i samtalen med barna er:

  • Hvordan har barna det?
  • Hvordan opplever barna foreldrenes samlivsbrudd eller konflikt?
  • Hva ønsker barna?

Mekler og barna blir enige om hva mekler skal formidle til foreldrene før de skal lage avtale for barna framover. Barna deltar ikke i samtalen med foreldrene om hva slags ordninger de skal velge for barna sine. Når foreldrene har blitt enig om en foreldresamarbeidsavtale, blir denne formidlet til barna i slutten av meklingstimen med både foreldre og barn til stede.

Noen foreldre har bruk for flere meklingstimer for å komme frem til en foreldresamarbeidsavtale. Alle familier får tilbud om en oppfølgingstime etter et halvt år. Denne timen gjennomføres på samme måte som første time.

Dersom foreldre er usikre på om de ønsker at barna skal være med til det første meklingsmøtet, kan de være med senere i meklingsprosessen.

Lenker


Familiearbeid

På Familievernkontoret i Arendal har vi en stol til alle. Det betyr at dere kan ta med hele familien til samtaler hos oss. Kanskje dere ønsker at dere skal fungere bedre sammen som familie, at voksne og barn skal samarbeide bedre om hverdagen. Kanskje du har omsorgsansvar for både barn og foreldre, og kjenner på utfordringene? Kanskje noen i familien ikke snakker med hverandre, at de er uvenner og du blir balansekunstneren som står midt i mellom?

Kjenner du deg igjen, og ønsker å snakke med noen om dette på, ta kontakt med oss. Eller kanskje dere har andre utfordringer. Ingen familier eller utfordringer er helt like. På familievernkontoret snakker vi om det som er viktig for akkurat dere. Når mange familiemedlemmer kommer sammen, møter dere av og til 2 eller flere familieterapeuter hos oss.

Familieterapi

Familieterapi favner bredt, og kan kort beskrives som samtaler om det som skjer mellom mennesker i en familie. Familie kan forstås som oppvekstfamilie, parforhold, kjernefamilie, enslig forelder og barn, slekt, utvidet familie (ste-familie). Noen inkluderer også nære venner i sin forståelse av familien.

Familieterapeutiske samtaler kan gi nye forståelser av det som skjer i familien, og bidra til flere, og mer hensiktsmessige, måter å forholde seg på til seg selv og de andre. Vi møter gjerne hele familien, både barn og voksne fra flere generasjoner, men du kan også komme alene. Sammen finner vi ut av hvem som kan delta i de ulike samtalene.

Veiledning for foreldre

Hverdagslivet med små barn eller med tenåringer kan være en utfordrende tid. Samtidig er foreldres viktigste, og kanskje vanskeligste oppgave, å ta vare på og oppdra barn. Foreldre som opplever utfordringer i foreldre/barn-relasjonen, kan kontakte familievernkontoret for samtaler og veiledning. Vi inviterer gjerne barna med. Familieterapeuten kan hjelpe familien med å skape en felles forståelse av det som er vanskelig, og dermed skape et samarbeidsklima hvor det er mulig å finne andre måter å være sammen på som fungerer bedre for barn og foreldre.

Samtaler med barn

Det er mange ting barn kan streve med i familien sin. Enten barna bor sammen med begge sine foreldre, litt hos pappa og litt hos mamma eller hos andre voksne, f.eks. i fosterhjem. Barn er velkomne til Familievernkontoret i Arendal sammen med sine foreldre eller foresatte når noe er vanskelig hjemme.

Begge foreldrene må samtykke til at barn kan delta i samtaler. Ungdom over 16 år kan selv bestille samtale på familievernkontoret. Etter avtale med ungdommen kan foreldrene inviteres med til samtalene.

Tema for samtalene kan være:

  • Foreldrene er uenige om barneoppdragelsen og barna synes dette er vanskelig
  • Konflikter mellom barn og foreldre
  • Søskenkonflikt
  • Barn strever med venner
  • Kulturforskjeller
  • Tenåringsproblemer
  • Vold, rusproblemer hjemme
  • Forandringer og reaksjoner etter foreldrenes samlivsbrudd
  • Foreldrene strever og krangler med samarbeidet etter samlivsbrudd
  • Barna trives ikke med ordningen og vil ha en annen samværsavtale
  • Vanskeligheter med stefamilie/bonusfamilie

Som oftest snakker terapeuten med barn og foreldre sammen. Barn og unge kan også få snakke med en terapeut alene. Noen ganger kan andre, for eksempel besteforeldre, steforeldre og stesøsken, også være med til samtaler på familievernkontoret.

ICDP er et enkelt, helsefremmende og forebyggende foreldreveiledningsprogram som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. På Familievernkontoret i Arendal jobber det familieterapeuter som også er godkjente ICDP-veiledere. Veiledning kan gis til foreldre alene eller sammen.

Les mer om ICDP under Foreldreveiledningskurs.

Klikk her for å besøke hjemmesiden til ICDP

PMTO er et annet, litt mer omfattende, foreldreveiledningsprogram enn ICDP. PMTO bygger på teorier om at vi mennesker lærer gjennom det sosiale samspillet vi har med hverandre. PMTO er for familier med barn fra 3 til 12 år hvor samspillet mellom foreldre og barn har blitt fastlåst og negativt. Målet er å forebygge problemadferd, og gjenopprette positive relasjoner mellom barn og foreldre. Vi har dessverre ikke dette tilbudet hos oss nå. Du kan lese nedenfor mer om PMTO og hvor det nærmeste tilbudet er.

Les mer om PMTO på Bufetat.no

Les mer om PMTO på NUBU.no

«Hva med oss» og «Hva med meg» er et landsomfattende kurs for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne, alvorlig eller kronisk sykdom. «Hva med oss» ble opprinnelig utviklet ved familieavdelingen på Modum Bad. I samarbeid med Barne, Ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), er dette videreutviklet slik at det nå også tilbys kurs for aleneforeldre.

Samlivskurs og kurs for aleneforeldre

Er dere slitne og kan trenge et avbrekk i en krevende hverdag? Er parforholdet blitt salderingsposten? Savner du å møte andre i en lignende situasjon?

Kursene er aktuelle for dere som er foreldre til barn med alvorlig eller kronisk sykdom, har nedsatt funksjonsevne fysisk eller psykisk eller har utfordringer knyttet til atferd eller sosial fungering , for eksempel diagnoser som ADHD eller Asperger.

Kursene starter opp tidlig fredag kveld og avsluttes søndag ettermiddag. Kursene ledes av erfarne fagpersoner.

Parkursene

Parkursene tar opp følgende tema:

  • Vårt behov for kontakt og tilknytning i parforholdet.
  • Følelser og kommunikasjon
  • Livet med et spesielt barn
  • Å være nær hverandre
  • Reparasjoner i parforholdet.
  • Tid og rom for alle i familien.
  • Dele glede, mening og håp.

Aleneforeldrekursene

Aleneforeldrekursene tar opp følgende tema:

  • Sånn er livet – en beretning fra hver deltager.
  • Kommunikasjon som nøkkel til samarbeid og forståelse.
  • Familie og nettverk
  • Følelser er fakta: om de sammensatte følelsene og betydningen av å dele de med andre.
  • Energi glede og pågangsmot – hvordan få nok pusterom til seg selv, og overskudd nok til barn?

Oppfølgingskursene

Oppfølgingskursene er en videreføring av parkurset.

Praktisk info

  • Maks. 10 par pr. kurs. på parkurs
  • Egenandel kr. 1000,- pr. par.
  • Maks. 15 personer på aleneforeldrekurs
  • Egenandel kr. 500,- per deltaker
  • Egenandel inkluderer opphold og kursavgift.
  • Avlastning må ordnes selv.

Kontakt oss for informasjon om kursene og påmelding.

Du finner skjema for elektronisk påmelding under hvert kurs her.

Barneverntjenesten har ansvar for å følge opp både barn og foreldre etter en omsorgsovertakelse. Noen foreldre synes det er utfordrende å samarbeide med og motta hjelp fra barnevernet i en slik situasjon, samtidig som de opplever et stort behov for hjelp og støtte. Derfor har familievernet fått et særskilt ansvar til å gi et tilbud til foreldre som har blitt fratatt omsorgen for barnet sitt.

Hva slags hjelp kan du få på familievernkontoret?

Bearbeide følelser

Å bli fratatt omsorgen for barnet sitt, er en av de største krisene foreldre kan oppleve. Også foreldre som er enige i at barnevernet skal overta omsorgen, kan ha behov for hjelp og støtte. Kanskje opplever du situasjonen som svært kaotisk og uoversiktlig, og sitter med mange spørsmål du ikke har fått svar på. Det er vanlig å kjenne på følelser som fortvilelse, savn, sinne, sorg, skyld og maktesløshet. Noen kan også føle lettelse, og kanskje få dårlig samvittighet for at de føler seg lettet.

Det er ofte god støtte i det å dele følelser og erfaringer med noen som er vant til å snakke med mennesker som har opplevd lignende situasjoner. Du vil få støtte på dine egne premisser, og hjelp til å se fremover.

Råd og veiledning

Mange foreldre er usikre på hvordan de kan være foreldre når barna ikke bor hos dem. På familievernkontoret kan du få hjelp til å være forelder på deltid, slik at samværet blir best mulig for deg og barnet ditt. Du vil bli bedre forberedt på situasjoner som kan oppstå, og på hvordan du kan håndtere disse. Du kan også få hjelp til å bygge opp et konstruktivt samarbeid rundt barnet ditt.

Gruppetilbud

Familievernkontoret i Vest-Agder tilbyr kurs i Kristiansand for foreldre som er fratatt omsorgen for egne barn. Ta kontakt med oss for nærmere informasjon om dette kurset, eller ta direkte kontakt med Familievernkontoret i Vest-Agder, tlf. 38 39 58 80, e-post: familievernkontoret.vest-agder@bufetat.no

Hva er det familievernet ikke kan gjøre?

Familievernet skal ikke vurdere foreldres omsorgskompetanse.
Familievernet kan ikke endre vedtaket om omsorgsovertakelse.
Familievernet kan ikke endre samværsordningen eller øke mengden samvær

Er det viktig for barna at du tar imot hjelp?

De fleste barn tenker mye på foreldrene når de bor på institusjon eller hos en fosterfamilie. Hvis de opplever at foreldrene har det tungt, kan de bli bekymret.

Bekymringen kan gjøre det vanskelig å slappe av i lek, eller å konsentrere seg på skolen. Det kan være trygt for barnet å vite at andre voksne hjelper deg.

Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt
(Brosjyren finnes på flere språk på Bufetat.no.)

Foreldrehverdag.no hjelper deg å bli bedre kjent med barnet ditt og deg selv, og handler om forholdet mellom dere. Du får ikke fasitsvar, men kanskje noen nye tanker om hvorfor du gjør som du gjør, hvorfor barnet ditt gjør som det gjør og hvordan dere kan få det bedre sammen i hverdagen.

Foreldrehverdag.no

Våre kurs og grupper.

Circle of Security (trygghetssirkelen)

Mange foreldre synes det er utfordrende å gi barna sine trygghet og god oppvekst. Circle of Security (COS), trygghetssirkelen, er et foreldreveiledningskurs som skal gi dere som foreldre verktøy til å forstå bedre hvilke behov barn har, hvilke signaler de gir og hva vi kan gjøre for å møte disse behovene bedre. Kurset bygger på forskning om tilknytning, og gjør foreldre mer bevisste på hvordan man kan møte barna slik at de blir tryggere.

Pr. i dag har vi ikke noe kurs som er planlagt, men vi har flere terapeuter som har lisens til å holde disse kursene, og dere kan be om veiledningssamtaler hos en av disse. Der kan dere sammen med terapeuten går gjennom noen av disse verktøyene som vi underviser om på kurset. Mange kommuner holder også slike kurs, så dere kan også ta kontakt med kommunen der bor i. Hvis dere er i tvil om dette er riktig tilbud for dere kan dere bestille en time hos oss hvor vi forteller mer om COS og vi kan sammen drøfte om dette er det som kan passe for dere.

Les mer om kurset her:

https://www.bufdir.no/Familie/Tilbud_Regionene/circle_of_security/

Klikk her for å komme til hjemmesiden til COS internasjonalt:

https://www.circleofsecurityinternational.com/


Minikurs om foreldrekonflikt

Minikurs er et gratis 2-timers kurs for foreldre med utfordrende og konfliktfylte foreldreskap.

Barn skal ha best mulig utviklingsmuligheter etter samlivsbrudd, også når foreldre har konflikter eller andre utfordringer i samarbeidet. Formålet med kurset er å bidra til dette gjennom økt kunnskap om konflikter og deres påvirkning på barn.

Hovedtemaene

  • Hvordan forstå konflikt og dens mekanismer
  • Hvilke konsekvenser kan foreldres konflikter ha på barn?
  • Hvordan foreldrekonflikt kan påvirke foreldreskapet
  • Hva kan jeg gjøre for å skåne barna for en pågående konflikt?
  • Barnets egne måter å takle konflikter på
  • Råd for å dempe konflikter

Neste minikurs er torsdag 21.oktober

Neste minikurs er torsdag 21.oktober fra kl.09.30-11.30. På grunn av materiell må vi vite hvor mange som kommer. Det vil også være kurs torsdag 23. november fra kl. 09.30-11.30  Ta kontakt på tlf: 37005780 for påmelding


Mekling

Foreldre til felles barn under 16 år som er gift eller samboere må møte til mekling før man kan søke om separasjon, og for å få rett til utvidet barnetrygd fra NAV. Formålet med meklingen er at foreldrene skal komme fram til en avtale om foreldreansvar, fast bosted og samvær for barna.

Begge foreldre har plikt til å møte. Formålet med meklingen er at foreldrene skal komme fram til en avtale om foreldreansvar, fast bosted og samvær for barna. Det anbefales at avtalen er skriftlig.

Ved familievernkontoret inviteres alle barn over 5 år med til første meklingssamtale.

Les mer om barn i mekling

Etter det første obligatoriske møtet utstedes meklingsattest. Denne er gyldig i 6 måneder og legges ved søknad om separasjon og utvidet barnetrygd, eller ved stevning til domstolen.

Det kan brukes inntil 7 timer på meklingsprosessen. Vi anbefaler å ta i mot dette tilbudet, dersom man trenger tid for å bli enige om en god ordning for barna. I tillegg til felles samtaler for foreldre, kan foreldre få individuelle samtaler og barn kan få egne samtaler. Vi har også mini-kurs om barns behov ved samlivsbrudd, for foreldre.

Aktuelle tema i meklingssamtalen

Foreldreansvar

Disse punktene avgjøres av den som har foreldreansvar. Hvis foreldrene har felles foreldreansvar, tas avgjørelser i fellesskap.

  • Personlige forhold
  • Vergemål
  • Medisinsk behandling
  • Utstedelse av pass
  • Valg av type skole
  • Samtykke til adopsjon
  • Navnevalg
  • Innmelding/utmelding i trossamfunn
  • Samtykke til medisinsk inngrep
  • Flytting utenlands

Bosted

Punktene under avgjøres av den forelderen som barnet bor sammen med. Hvis barnet har delt bosted, tas avgjørelser i fellesskap.

  • Barnehage
  • Flytting innenlands
  • Større avgjørelser og dagliglivet

Samvær

Disse punktene avgjøres av den som til enhver tid er sammen med barnet.

  • Mat og påkledning
  • Leggetider
  • Venner
  • Følge opp skole/lekser
  • Tilsyn og stell

Hvordan forholde seg til barnas reaksjoner på bruddet?

  • Hva skal en si, hvordan og når informere barna om bruddet?
  • Hvilke reaksjoner forventer dere fra barna nå eller framover, og hvordan forholde seg til dette?
  • Hvordan har barna reagert til nå?
  • Spesielle hensyn?

Hvordan samarbeide om barna i dagliglivet

  • Praktisering av samværsavtalen (henting/bringing, bytte av dager o.l.)
  • Oppfølging av skole, barnehage og fritidsaktiviteter
  • Barnepass, og sykdom hos barn
  • Fødselsdager, konfirmasjon og andre spesielle dager
  • Hvordan kommunisere om barnet (fast tidspunkt? ringe, skrive eller møte)
  • Skal foreldrene gjøre noe i fellesskap med barna (skoleavslutninger, ferieturer, cuper ol)
  • Hvordan forholde seg til hverandre når man møtes
  • Forhold til besteforeldre/annen familie, hvordan skal kontakten være i fortsettelsen

Endringer i samværsavtalen

Hvilke endringer vil kunne komme framover?

  • For barnet – fra barnehage til skole, fra barn til ungdom, endrede fritidsaktiviteter
  • For foreldre – ny jobb, ekstrajobber, kurs, studier, sykdom, nye partnere
  • Flytting
  • Hvordan gå fram når barna eller de voksne ønsker endring?

Hvordan forholde seg til nye partnere?

  • Introduksjon av partnere til barnet
  • Nye partneres rolle i forhold til barna

Ansvarsfordeling

  • Ansvar for klær og utstyr
  • Følge til helsestasjon, lege, tannlege
  • Informasjonsutveksling mellom foreldre

Brosjyrer


Parforhold

Parforhold og samtaler med barn er en av våre hovedoppgaver. Vi tilbyr samtaler for gifte, samboende og særboende par, av likt eller ulikt kjønn. Par med barn vil bli prioritert. Det er gratis å komme til samtaler hos oss.

Vi vet at terskelen for å søke hjelp for parforholdet kan være høy. Det kan være tøft å innse at man ikke har det godt i samlivet, eller at utfordringene har blitt så store at man trenger hjelp. Vi vet imidlertid også at det er vanlig at man i kortere eller lengre perioder har utfordringer i parholdet. Det kan være belastninger over tid, eller akutte kriser som oppstår. Noen ganger virker alt fastlåst. For mange er det nyttig å snakke med familieterapeut. Sammen med terapeuten kan dere finne ut hva dere ønsker å jobbe med. Vår erfaring er at det noen ganger bare er den ene parten som ønsker å ta kontakt med familievernkontoret. Vi ønsker likevel at begge to kommer til første samtale, så kan vi snakke om hvordan vi kan være til hjelp. Noen ganger kan en enkelt samtale være til nok hjelp slik at man klarer seg videre på egen hånd, mens for andre er det behov for samtaler over tid.

Eksempler på tema kan være:

  • jobbe med å styrke parforholdet
  • få en bedre kommunikasjon
  • krangle mindre
  • mistet følelsene
  • seksuelle problemer
  • utroskap
  • sjalusi
  • avklare om man skal fortsette sammen eller ikke
  • tidsklemma
  • mine, dine og våre barn
  • trusler og vold
  • spillavhengighet eller rus som påvirker samlivet
  • parforholdet og fysisk eller psykisk sykdom

Lenker